Forebygging av atferdsproblemer i skolen med PALS. Nye evalueringsresultater av PALS i ulike formater – hvorfor varierer effektene?
Slik lyder tittelen på det parallellseminaret på fagkonferansen hvor Mari-Anne Sørlie leder an sammen med medforsker Torbjørn Torsheim og Terje Ogden, forskningsdirektør ved Atferdssenteret.
Et sted å begynne
Ett av forskningsspørsmålene var om noen skoler kunne profittere på en mindre omfattende og ressurskrevende versjonen av PALS, omtalt som PALS Komprimert. Mye tyder på at noen kan det, andre ikke.
– Forskningsresultatene viser at PALS Komprimert er et lovende alternativ som kan bidra til redusert problematferd og mer proaktiv og positiv lærerpraksis. Mye tyder imidlertid på at denne versjonen ikke er like velegnet for skoler med store problemer, men den kan likevel være et sted å begynne, sier Mari-Anne Sørlie.
Kort om kortversjonen
Kortversjonen av PALS er utviklet for å kunne gi skoler et lavterskeltilbud. Internasjonal forskning har vist at det å sende enkeltlærere på kurs som oftest ikke har noen effekt, utover å inspirere den enkelte lærer.
− Derfor var vi spente foran utprøvingen av PALS Komprimert, hvor hele personalet måtte delta. Hva ville vi finne? Kort sagt: Er det lurt å innføre kortversjonen?
Fire kursdager
Hvordan fremme et godt læringsmiljø og forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen?
Slik lød den utfordrende overskriften i det kurset (se vedlegg) som Atferdssenteret ga til skolene som deltok i utprøvingen. Kurset, i likhet med den komprimerte PALS-modellen, er utviklet av Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen ved Atferdssenteret. Gjennom fire kursdager var deltakerne innom de fleste sentrale elementene innenfor PALS-modellen, men i motsetning til i fullversjonen, fikk kortversjonsskolene ingen veiledning eller oppfølging.
Sytten skoler i sving
Tilbudet om å delta i utprøvingen gikk ut til alle skoler, små og store, i fem større kommuner, og sytten skoler takket ja til å være med.
For at en skole skulle kunne kjøre kortversjonen av PALS, måtte den først gjennom det nevnte kurset, som omfattet hele personalgruppen, inkludert rektor og SFO-ansatte. Dette kurset på tretti timer ble kjørt lokalt, over fire fulle dager, to på høsten og to på våren. I mellomperioden hadde skolefolket hjemmelekser.
Tre punkter
Mari-Anne Sørlie trekker fram noen tydelige funn.
- En positiv effekt på lærerens praksis, med økt bruk av positive og støttende strategier, uten at en dermed sluttet å bruke atferdskorrigerende strategier.
- At også lærernes kollektive opplevelse av mestring økte betydelig − denne felles følelsen av å ha blitt dyktigere.
- At denne måten å jobbe på først og fremst er virksom i forhold til mindre alvorlig problematferd, som uro og bråk. Den har altså størst effekt på det det er mest av i skolehverdagen. En så derimot ingen tydelige effekter på mer alvorlige former for problematferd som stjeling, vold og liknende.
Gjennomgående er det de skolene som gjennomførte med høy implementeringskvalitet, som også viste størst utbytte. Altså de skolene som gikk inn sterkt og ordentlig, og som hadde høy deltakelse på kursene.
− Der det ikke ble fulgt opp så godt over tid, så en mye dårligere resultater, forteller Sørlie, som også fant dårligere resultater ved store skoler, enn ved små og mellomstore skoler.
Foto: Atferdssenteret
