Special Menu

Du er her:

Disputas om foreldre til barn med atferdsvansker

Fredag 7. juni disputerer Roar Solholm ved Universitetet i Bergen (UiB) med avhandlingen «Foreldrenes status og rolle i familie- og nærmiljøbaserte intervensjoner for barn med atferdsvansker».

Roar Solholm arbeider som universitetslektor/poliklinikkleder ved Institutt for klinisk psykologi, UiB. Mellom 2001 og 2014 hadde han delvis permisjon og gjorde en stor innsats for NUBU i arbeidet med innføringen av behandlingsmetoden Parent Management Training – Oregon (PMTO) og forebyggingsprogrammet Tidlig Innsats for Barn i Risiko (TIBIR) i alle landets helseregioner. Disputerer 7.juni: Roar Solholm disputerer i Bergen fredag 7. juni med avhandlingen «Foreldrenes status og rolle i familie- og nærmiljøbaserte intervensjoner for barn med atferdsvansker». Foto: Thor Brødreskift, UiB.

Fredag 7.juni disputerer han i Bergen med avhandlingen «Foreldrenes status og rolle i familie- og nærmiljøbaserte intervensjoner for barn med atferdsvansker». 

Solholms avhandling har sett på behandlingstilbudet til barn med atferdsvansker og familiene deres, nærmere bestemt PMTO og TIBIR. Avhandlingen hans fokuserer særlig på sentrale sider ved foreldrenes kjennetegn, status og rolle, samt deres behov for oppfølging.

PMTO og TIBIR

PMTO er bygget på forskning og erfaring med hvordan negative samspillsmønstre oppstår i familier, hvordan de opprettholdes over tid og ikke minst, hva som skal til for å redusere eller stoppe denne måten å være sammen på. Målet med PMTO-behandlingen er å stanse eller redusere alvorlig problematferd hos barn ved å gjenopprette en positiv relasjon mellom foreldre og barn, slik at det negative familiesamspillet brytes og barnets prososiale utvikling fremmes og styrkes.

TIBIR bygger på det samme teoretiske og forskningsmessige grunnlaget som PMTO, men i TIBIR foreldrerådgivning retter intervensjonen seg mot enkeltfamilier i en tidlig utviklingsfase hvor utfordringene er mindre og lettere å avhjelpe.

Foreldre og foreldreferdigheter spiller en svært sentral rolle i begge intervensjonene, men det har vært gjort lite tidligere forskning på karakteristikker ved foreldrene i Norge, og hvordan for eksempel disse karakteristikkene kan påvirke foreldrenes oppdragerfunksjon.

Høy grad av foreldrestress

En av studiene i avhandlingen til Solholm utforsker og beskriver sentrale trekk ved norske familier og foreldre som har barn med atferdsvansker. De 376 familiene som deltok i studien ble rekruttert fra ordinært behandlingstilbud i forbindelse med to evalueringsstudier av PMTO i Norge, en randomisert kontroll (RCT) studie og en omfattende implementeringsstudie.

Funnene fra studien tyder på at det er få forskjeller mellom de to ulike gruppene. Det er dermed rimelig å anta at karakteristikkene ved familiene kan sies å være representative for familier som søker hjelp på grunn av barn med atferdsvansker. Kjennetegnene her er at de norske familiene har mindre og andre problemer enn familier som har deltatt i lignende studier i USA.

De norske familiene viser derimot stor grad av foreldrestress. Før behandling skåret mødrene lavt på opplevelse av helse og livskvalitet, og høyt på opplevelsen av akutt og vedvarende stress. Etter behandlingen ble de fleste av disse skårene signifikant redusert hos mødrene.  

Tid og sted for disputasen er 7. juni 2019: kl. 10:30, aud. 129, Christiesgt.12, Bergen.
Prøveforelesning foregår samme dato og sted kl. 09.15 – 10.00.

Se her for pressmeldingen.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.