Fra årsskiftet har NUBU innført nye spørreskjema for bruk i metodene MST (Multisystemisk terapi), FFT (Funksjonell familieterapi) og TFCO (Behandlingsfosterhjem - Treatment Foster Care – Oregon).
Det første er et mye anvendt spørreskjema kalt SDQ (Strengths and Difficulties Questionnaire). Det gir en indikasjon på hvor mye plager ungdommen har tilknyttet:
- emosjonelle vansker
- atferdsvansker
- hyperaktivitet
- venneproblemer
Spørreskjemaet tar også for seg i hvor stor grad de ulike faktorene virker inn på ungdommens livsarenaer og på dem som er rundt ungdommen.
Økende grad av sammensatte vansker
Spørreskjemaet gir dessuten en pekepinn om ungdommens prososiale ferdigheter, og om behandlingen har vært til hjelp. Både foreldrene og ungdommen selv blir spurt, ved begynnelsen av behandlingen, og ved avslutning.
Behandlingsteamene i MST, FFT og TFCO gjør allerede en bred kartlegging av hver enkelt ungdom og familie som kommer inn i metodene, for eksempel kartlegging av traumer. Men NUBU har sett at det er ønskelig med en bredere, systematisk oversikt over hvordan ungdommene og familiene har det.
– Bakgrunnen for at vi innfører SDQ er at ungdommene som blir henvist til behandling i våre metoder i økende grad ser ut til å ha mer sammensatte vansker, ikke minst psykiske plager, sier Knut Taraldsen, spesialrådgiver ved utviklingsavdeling ungdom ved NUBU.
Det er også et økt fokus på barn og unges psykiske helse i samfunnet generelt.
– SDQ vil gi oss økt kunnskap om dette som del av kartleggingen i den enkelte behandlingen. Det gir oss også muligheten til å få et bredere bilde av situasjonen for ungdommene som mottar behandling med MST, FFT og TFCO i Norge, forteller Taraldsen.
Kan bidra til å styrke behandlingstilbudet
Utenom dette, er det også innført et nytt spørreskjema hvor ungdommene kan komme med tilbakemelding ved avslutning av behandlingen. Ungdommene blir da spurt om sin opplevelse av, medvirkning i og tilfredshet med behandlingen.
– Involvering av ungdom er allerede et viktig fokus både når det gjelder å sette mål for behandlingen og for deltakelse i behandling. Ved å innføre dette skjemaet for tilbakemeldinger så gir det oss en mer systematisk oversikt over både ungdommenes opplevelse av behandlingen og om det har skjedd endringer i trygghet, samarbeid og konfliktløsning i familien.
Dette spørreskjemaet har blant annet Landsforeningen for barnevernsbarn bidratt med innspill til.
– Dette er flinke og engasjerte folk som vi har hatt et veldig konstruktivt samarbeid med. Innspillene vi fikk fra dem har vært av stor verdi for utviklingen av spørreskjemaet, forteller Taraldsen.
Foreldrene til ungdommene blir også spurt om hvor fornøyde de har vært med behandlingen.
– Alt i alt er dette viktige tilbakemeldinger for å sikre ungdommenes medvirkning og deltakelse underveis i behandlingsforløpet. Tilbakemeldingene vil også være et viktig verktøy for å vurdere hvordan vi kan styrke behandlingstilbudet ytterligere.
