Special Menu

MST og PMTO – ti år etter

Som ledd i en nasjonal satsning ble MST og PMTO i 1999 introdusert i alle norske helseregioner, for å avhjelpe atferdsproblemer hos barn og ungdom. Hvor god har implementeringen vært?

I en artikkel i Implementation Science ser en forskergruppe ved Atferdssenteret på nettopp dette i en tverrsnittstudie, hvor terapeuter, veiledere og ledere ble spurt om rekruttering, trening, opplæring og veiledning.

MST – Multisystemisk terapi – og PMTO – Parent Management Training – Oregon er to av flere behandlingsprogrammer som Atferdssenteret har utviklet for norske forhold.

Målet for undersøkelsen var å teste et nytt standardisert implementeringsmål − Measures Of Implementation Components Questionnairebasert på en intervjuguide av Fixsen, Panzano, Naoom og Blase (2008). Målsettingen med studien var å analysere kvaliteten av kartleggingsinstrumentet og å sammenlikne implementeringsprofilen for MST og PMTO ut fra svarene de fikk.

Telefonintervjuer

Studien baserer seg på telefonintervjuer med 218 deltakere, som alle er utførere av de to nevnte behandlingsprogrammene for barn og unge med atferdsproblemer: PMTO (for barn mellom tre og tolv år) og MST (for ungdom mellom tolv og atten år).

Deltakerne i studien fikk først tilsendt en elektronisk versjon av spørreskjemaet og ble deretter intervjuet over telefon.

Faktoranalyser

Faktoranalyser av de åtte delskalaene − rekruttering, opplæring, veiledning, evaluering av praksis, databasert beslutningsstøtte, administrasjon, ledelse og systemintervensjonerviste at en kunne skille skalaene fra hverandre, og en faktoranalyse av delskalaene viste én individuell klinisk kompetansefaktor og én organisasjons- og systemnivåfaktor.

Forskjell i svarene

De eldste terapeutene med lengst erfaring på arbeidssteder og med flest kolleger, ga de mest negative vurderingene av implementeringsprosessen. Terapeuter som hadde flere kolleger som arbeidet med det samme programmet som dem selv, ga mer positive vurderinger enn de som arbeidet alene.

Gjennomgående ga veilederne mer positive vurderinger enn lederne, som igjen ga mer positive vurderinger enn terapeutene. Bortsett fra opplæringskomponenten, som ble vurdert like positivt i begge programmene, hadde MST og PMTO forskjellige implementeringsprofiler.

Positive vurderinger

MST-terapeutene ga mer positive vurderinger av sju av implementeringskomponentene, mens PMTO fikk bedre vurderinger på ledelseskomponenten. Den positive profilen for MST kan henge sammen med en godt utviklet implementeringsstrategi som en integrert del av programmet. Det var videre en moderat positiv sammenheng mellom terapeutenes vurderinger av implementeringen og hvor godt integrert de mente programmet var i egen organisasjon, hvor mye tid de hadde til å arbeide med programmet og hvor mange familier som hadde fullført behandlingen de siste seks månedene.

Ogden, T., Bjørnebekk, G., Kjøbli, J., Patras, J., Christiansen, T., Taraldsen, K., & Tollefsen, N. (2012). Measurement of implementation components ten years after a nationwide introduction of empirically supported programs ­– a pilot study. Implementation Science, 7:49 (DOI:10.1186/1748–5908–7–49).

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.