Rundt 6–12 prosent av alle barn er i risikogruppen for å utvikle slike problemer.
En stor kommune på Østlandet ble den første til å prøve ut om et kommuneomfattende program for forebygging og tidlig behandling av problematferd kunne påvirke nivået av problematferd og læringsmiljøet i barneskolen.
Kommunen ble inndelt i to sammenliknbare halvdeler, og det ble bestemt ved loddtrekning hvilken halvdel som skulle prøve programmet. Alle ansatte ved skolene i kommunen fylte ut spørreskjemaer ved programstart og igjen etter programavslutning, omtrent et skoleår etter.
Tilbud om kurs
Alle som jobbet i tjenester rettet mot barn i hele kommunen ble tilbudt et kurs for å kunne identifisere barn i risikosonen. I den kommunehalvdelen som prøvde ut programmet mottok 64 familier ett eller flere av følgende fem hjelpetiltak: Skole- og barnehagekonsultasjon, foreldregrupper, foreldrerådgiving, sosial ferdighetstrening for barn, og foreldreferdighetstrening. Tiltakene var ment å skulle tilpasses ulike risikonivå, og de varierte i intensitet.
Mindre problematferd i klasserommet
Lærerne i den kommunehalvdelen som hadde prøvd ut programmet rapporterte om mindre problematferd i klasserommet og bedre relasjoner elevene imellom, enn lærerne i sammenlikningsgruppen. Det var ingen forskjeller mellom kommunehalvdelene i nivå på elev–lærer-relasjoner eller på problematferd utenfor klasserommet.
Programmet har nå blitt videreutviklet og prøves ut i flere kommuner for å undersøke effektene av de ulike komponentene og om de opprettholdes og eller øker over tid.
