Antall barn i kontakt med barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge er stigende, og det etterlyses stadig kunnskap som kan bidra til mer treffsikre tiltak for å hjelpe barna til en positiv utvikling. I en stor norsk skolestudie har NUBU-forskerne Kristin Berg Nordahl og Mari-Anne Sørlie undersøkt likhetstrekk og forskjeller mellom de barna som var i kontakt med barnevern og/eller psykisk helsevern sammenliknet med jevnaldrende barn, og avdekket flere kunnskapshull. Funnene fra studien er nå publisert i de nye nummeret av Tidsskriftet Norges Barnevern.
Omfattende datamateriale
Utvalget av barn med kontakt med barnevern og/eller psykisk helsevern er hentet fra en norsk langtidsstudie i 65 barneskoler hvor mer enn 12.000 barn i 4.–7. trinn og deres lærere deltok ved å besvare spørreskjemaer over fem skoleår. I tillegg deltok foreldrene til et tilfeldig utvalg på 30 prosent av barna i studien. Analyseutvalget består av barn der foreldre svarte ja på følgende spørsmål: a) «Har barnet blitt henvist til/vært i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien?» og/eller b) «Har barnet blitt henvist til/vært i kontakt med barnevernet?» Det totale utvalget barn i kontakt med barnevern og/eller psykisk helsevern var 242 barn. Jevnaldergruppen inkluderer de barna der foreldre svarte nei på spørsmål a og b (1569 barn).
Betydelige forskjeller i sosiale ferdigheter og vennerelasjoner
Resultatene viste at barna i klientgruppene hadde betydelig dårligere sosiale ferdigheter enn andre barn, og at barn i kontakt med psykisk helsevern dessuten hadde mer negative relasjoner til sine klassekamerater. Derimot rapporterte barna i kontakt med barnevern/psykisk helsevern like positive relasjoner til sine lærere som andre barn, og deres atferds- og læringsmotivasjon skilte seg heller ikke fra jevnaldergruppens. Foreldrenes vurderinger av samarbeidet mellom skole og hjem var ikke forskjellig fra andre foreldres, men de rapporterte om dårligere oppfølging og oversikt over barnas aktiviteter og tilpasning.
Viktig kunnskap med relevans for praksisfeltet
Funnene representer viktig kunnskap med relevans for praksisfeltet. Styrking av sosiale ferdigheter, positive vennerelasjoner på skolen, og bedre oversikt og tettere oppfølging i hjemmet, utpeker seg som sentrale elementer i tiltak som kan hjelpe denne gruppen barn og unge.
Referanse:
Nordahl, K. B., & Sørlie, M. A. (2021). Ny kunnskap om barn i kontakt med barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge. Tidsskriftet Norges Barnevern, 98 (2), 90-103. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1838-2021-02-02