Barn og unge med lite empatisk atferd og alvorlige atferdsvanske har det som på fagspråket kalles callous-unemotional traits, eller CU-trekk på norsk. Ordet callous betyr ufølsom eller tykkhudet. Ungdom med CU-trekk viser lav omtanke for andre, bryr seg lite om hvordan de presterer, og viser lite anger eller skyldfølelse.
For å kartlegge disse ungdommene har forskere, psykologer og psykiatere ofte brukt et bestemt spørreskjema. Nå har forskere fra NUBU undersøkt hvor pålitelig dette spørreskjemaet er for å finne fram til CU-trekk hos ungdom.
Viktig hvordan spørsmålene stilles
Hvordan spørsmålene i skjemaet blir stilt, har ikke overraskende stor innvirkning på hvilke svar forskerne får. – I vårt utvalg er det lettere for både foreldre og ungdom å være uenig i at ungdommen er et dydsbarn enn å være enig i at ungdommen mangler omtanke og følelser, sier Dagfinn Mørkrid Thøgersen, stipendiat ved NUBU og førsteforfatter bak studien.
Noen fagfolk argumenterer med at disse ungdommene ikke bryr seg om negative konsekvenser eller hva andre tenker – og at de derfor svarer sannferdig. Andre mener at disse ungdommene ikke har skrupler med å lyve, og derfor svarer falskt – fordi det vil være til deres fordel. Thøgersen sier at det derfor er viktig å også bruke svar fra lærere og foreldre, når man skal vurdere om unge har CU-trekk.
En liten, men viktig gruppe
Studien hentet deltakere fra et forskningsprosjekt med 160 ungdommer i alderen 11-19 år og familiene deres som deltok i behandlingsmetoden Funksjonell familieterapi, FFT.
De som deltok var ungdom i alderen 11-19 år som var i faresonen for en eller flere av følgende atferdsproblemer: kriminalitet, aggressiv eller voldelig oppførsel, verbal aggresjon eller trusler, skulking, problemer på skolen eller misbruk av narkotika eller alkohol.
En veldig liten gruppe ungdom med CU-trekk som har høy risiko for å utvikle store og sammensatte problemer senere. De kan komme til å stå for mye av den alvorlige kriminaliteten i samfunnet.
Gode tiltak med riktig vurderinger
Det er viktig å få en pålitelig vurdering av CU-trekk, slik at ungdommene får riktige tiltak. – Våre funn tyder på at kortversjonen av spørreskjemaet passer best for norske ungdommer, sier Thøgersen.
Forskning på yngre barn som viser slike trekk antyder at barna har nytte av en positiv foreldrestil med fokus på ros og oppmuntring. Blant ungdommer er det gjort lite forskning på hva som virker best.
Ungdom, foreldre og lærere svarer ulikt
– Vi må være oppmerksomme på at det er lite samsvar mellom hva ungdom, foreldre og lærere svarer på spørreskjemaet, påpeker Thøgersen.
Det kan skyldes flere ting:
For det første har ungdommen, foreldrene og lærerne hvert sitt perspektiv. Foreldrene og lærerne kjenner ikke ungdommene på samme måte. Det kan hende at lærerne har en mer objektiv vurdering av ungdommen.
Det kan hende at ungdommene ikke svarer helt ærlig på spørsmålene, fordi de skjønner at svarene deres ikke vil være sosialt akseptable. Det kan også hende at ungdom og foreldre har ulike syn på ungdommens mentale helse.
Thøgersen sier at resultatene fra studien er en viktig påminnelse om at vurderinger av alvorlige emosjonelle problemer som baserer seg på spørreskjema ofte kan variere på tvers av informanter. Studien vil også kommer til nytte på andre måter, blant annet som et grunnlag for å bruke spørreskjemaet på beste mulige vis.
Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no.
Referanse:
Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Mette Elmose Andersen og Gunnar Bjørnebekk: A Multi-Informant Study of the Validity of the Inventory of Callous-Unemotional Traits in a Sample of Norwegian Adolescents with Behavior Problems. Journal of Psychopathology and Behavioral Assessment, 2020. Doi.org/10.1007/s10862-020-09788-6.