Bakgrunn
Pilotprosjektet ble igangsatt ved skolestart høsten 2002 og ble avsluttet ved skoleårets slutt i 2005. PALS er et skoleomfattende tiltak der hovedvekten legges på etablering av et sett klare og felles forventninger til prososial elevatferd og tydelige reaksjoner på problematferd.Tiltaksmodellen er fundert i det amerikanske PBIS-programmet (Positive Behavioural Support in School) (Sugai, Todd & Horner 2000) og bygger på de samme grunnleggende teoretiske og empirisk funderte prinsipper som «Parent Management Training - Oregon modellen» (PMTO). PALS bygger videre på erkjennelsen av skolens medansvar for og sentrale betydning i barns og unges sosiale kompetanseutvikling. Utprøvingen av PALS var òg et resultat av en økende forskningsmessig, praktisk og politisk interesse for å finne fram til mer virksomme måter å forebygge lærings- og undervisningshemmende og aggressiv elevatferd gjennom systematisk sosial ferdighetstrening og restrukturering av læringsmiljøet i skolen.
Evaluering
Parallelt med utprøvingen av PALS ble tiltaksmodellen også evaluert. Det primære formålet med evalueringen var å undersøke om den skoleomfattende tiltaksmodellen faktisk har de forventede positive effekter både på elevenes sosiale kompetanse, skolefaglige funksjonsnivå, forekomst av problematferd og på læringsmiljøet. Evalueringen hadde òg som formål å belyse implementeringsgrad (dvs. i hvilken grad tiltaket i praksis blir gjennomført i den enkelte skole) og programintegritet (dvs. undersøke hvor lojalt skolene følger opp de sentrale prinsipper, metoder og innholdskomponenter tiltaksmodellen består av). Forsker Mari-Anne Sørlie var hovedansvarlig for evalueringen av pilotprosjektet.
Design
I evalueringen ble det benyttet et kvasi-eksperimentelt tidsserie design. Evalueringen omfattet alle elever i 3.-7. klasse og deres lærere i fire strategisk utvalgte utprøvingsskoler og fire sammenligningsskoler (skoler av tilsvarende størrelse og beliggende i samme/tilsvarende geografiske distrikt som pilotskolene). I sammenligningsskolene foregikk undervisningen som vanlig («business as usual» utelukker imidlertid ikke at andre tiltak kan foregå). Disse skole ble tilbudt PALS etter pilotprosjektets slutt. Evalueringsutvalget favnet 44 klasser med til sammen 908 elever og 116 lærere. Spørreskjemabaserte målinger av skole- og klassemiljø, elevenes sosial kompetanse, skolefaglig funksjonsnivå, problematferd og lærernes bruk av proaktive og reaktive handlingsstrategier ble foretatt på tre tidspunkt;
- Ca. to måneder etter oppstart av PALS (2002)
- Ett år etter oppstart (2003)
- Ved avslutning av PALS pilotprosjektet (2005).
Måleinstumenter
Måleinstrumentene som ble benyttet, er nasjonalt og internasjonalt vel utprøvde (Gresham & Elliott 1990; Sørlie & Nordahl 1998; Ogden 1998; Todd, Lewis-Palmer, Horner, Sugai, Sampson & Phillips 2003). Ved T2 ble datagrunnlaget supplert med klasseromsobservasjoner av elev/læreratferd og klassemiljø i ca. halvparten av klassene (vurdering av validitet i elev/lærervurderinger, i pilotskolene også mål på programintegritet). Ved T2 og T3 ble det òg inkludert et mål på implementeringsgrad (Todd et al. 2003) og kollektiv kompetanse (Goddard 2002).
Elevenes sosiale kompetanse og klassemiljøet ble både vurdert av elever og lærere. Klassestyrere vurderte i tillegg den enkelte elevs problematferd og skolefaglige funksjonsnivå. Alle lærerene besvarete dessuten spørsmål om problematferd på skolen og i klassen sist uke, funksjonsnivå og individuelle forskjeller i klassen, iverksatte tiltak og deres bruk av ulike strategier i takling av problematferd.
Teksten er sist gjennomgått våren 2013 av hovedansvarlig forsker Mari-Anne Sørlie.
